Kriminalitet og utlendinger

Beskrivelse

Politiets strafferegister viser at 36 prosent av gjerningspersonene ikke er født i Norge.

Personer med utenlandsk opprinnelse er kraftig overrepresentert på kriminalstatistikken, skrev politiinspektør Thomas Utne Pettersen i sin mye omtalte kronikk.

Norge, et rikt land har både en etisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker på flukt. At skepsis til flyktninger og asylanter blir karakterisert som utslag av kynisme, kan diskuteres. Folks fremmedfrykt i forhold til denne gruppen er høyst rasjonell og berettiget»

Politiinspektørens påstander har skapt mye debatt, også om fakta. Blant annet vil regjeringen nå stoppe utbetaling av NAV-penger til utviste kriminelle.

Utlendinger i varetekt

Et av poengene til politiinspektør Thomas Utne Pettersen er at utlendinger er kraftig overrepresentert når det kommer til varetektsfengslinger.

SSB-statistikk for 2014 viser at utenlandske statsborgere utgjorde 57 prosent av alle i varetekt og 23 prosent av alle som sonet en fengselsdom.

Men at akkurat disse tallene skal si noe særlig om kriminaliteten blant utlendinger, blir torpedert av høyesterettsadvokat John Christian Elden. Han poengterer at utlendinger blir varetektsfengslet nettopp fordi de er utlendinger, fordi det er større fare for at de kan stikke av.

Det er vel nokså åpenbart at unndragelsesfare og fengsling etter utlendingsloven ikke brukes mot nordmenn, skriver Elden i en sms til Nettavisen.

Straffereaksjoner

Men når det gjelder straffereaksjoner, tyder tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) på at utlendinger er overrepresentert.

SSBs statistikk over straffereaksjoner i 2014 viser at 27.900 personer ble straffet for forbrytelser.

23,5 prosent av de som ble straffet for forbrytelser hadde utenlandsk statsborgerskap. Denne statistikken skiller ikke mellom norsk og annen kulturell bakgrunn, men mellom de som har norsk og ikke-norsk statsborgerskap.

I 2014 var andelen straffede (forbrytelser, ikke forseelser) med norsk statsborgerskap 76,5 prosent.

Av de totalt 6.580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser, kom 4300 fra Europa, 1200 fra Afrika og 860 fra Asia.

Norsk og født i Norge

SSB-tallene forteller ingenting om den kulturelle bakgrunnen til de straffede personene.

Mange av de med norsk statsborgerskap kan ha utenlandsk bakgrunn.

Voldtektsituasjonen(Kripos rapport) i Norge 2015 forteller at mens 80 prosent av gjerningspersonene (ikke bare for voldtekt) har norsk statsborgerskap, er bare 64 prosent av dem født i Norge.

36 prosent av gjerningspersonene er altså født utenfor Norge.

Rapporten baserer seg på tall fra politiets strafferegister (Strasak).

Kripos poengterer i rapporten at tallene ikke viser hva slags kulturell tilknytning gjerningspersonene har.

I rapporten står det at SSB «fant at en betydelig del av innvandreres overrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken forsvant da de korrigerte for andre faktorer, særlig kjønn, alder og sysselsetting».

Kriminelle blir norske

Kripos sin Trendrapport 2016 forteller også noe om forskjellen mellom statsborgeskap og fødeland:

Om menneskesmugling skriver Kripos blant annet: «Siden 2013 har 144 personer blitt siktet for menneskesmugling i Norge, hvorav 26 er domfelt. Blant disse 144 kommer brorparten fra Norge, Sverige, Syria, Eritrea og Afghanistan. Av dem med norsk eller svensk statsborgerskap er mer enn 80 % født utenfor Europa».

Kripos skriver også at polske borgere er den desidert største innvandringsgruppen til Norge, og at stadig flere av disse søker om norsk statsborgerskap.

Samtidig er polske kriminelle narkotikanettverk aktive innenfor produksjon og smugling av amfetamin og metamfetamin.

«Nettverkene er spredt over hele Europa og har vært aktive i Norge over lang tid (...) Et så stort innslag i befolkningen gjenspeiler seg også i kriminalitetsstatistikken i Norge» skriver Kripos.

I UDI-rapporten «Et marginalt problem?», laget av Oxford Research, ble det vist at asylsøkere ikke utgjør den store økningen i utlendinger som blir siktet i Norge.

Den store økningen kommer fra land i Europa der det kommer få asylsøkere fra.

- I 2001 ble under 4 prosent av siktelsene, i antall rundt 7 000, gitt ikke-folkeregistrerte personer. I 2010 var andelen mer enn doblet, til 8 prosent av totalen og hele 13 800 i antall mot nesten 7 000 i 2001. Men dette betyr ikke nødvendigvis at registrerte lovbrudd begått av asylsøkere og personer uten lovlig opphold har økt. Vi finner at en stor del av økningen kan tilskrives statsborgere fra Schengenområdet, som Norge ble innlemmet i fra 2001, og fra nye EU-land som kom til i 2004 og 2007, står det i rapporten.

De straffedes bakgrunn

En rapport fra 2011 kartla kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. «Innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene» skrev SSB i rapporten og la til:

- Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.

Av 63866 straffede, var 8616 personer innvandrere, og 849 personer var norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn utgjorde altså 14,8 prosent, mens resten er kategorisert som «øvrig befolkning». Av de 6 580 utenlandske statsborgerne som ble straffet for forbrytelser, hadde 4 300 et statsborgerskap fra et annet land i Europa, 1 200 fra et land i Afrika og 860 fra et land i Asia.

2014 var et år med rekordmange narkotikasaker. Det var samlet sett nær 20 100 personer med i alt 40 300 siktelser for narkotikalovbrudd i 2014. Det året utgjorde ikke-norske statsborgere 21 prosent av alle siktede med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd.