Ber politifolk stå lenger i jobb

Politi-politiker ber politifolk stå lenger i jobb

Hun har vært politi i store deler av sitt arbeidsliv. Nå sitter Guro Angell Gimse (H) på Stortinget og krever at egen regjering sørger for at politifolk står lenger i jobb. Det faller ikke i god jord.

Jeg er 47 år og opplever det som meningsløst at jeg skal kunne gå av som politi om ti år med full pensjon og så kunne gå rett over i annen fulltidsjobb. Politiet trenger ressursene som erfarne politifolk har, og vi har ikke råd til å gi slipp på dyktige folk så tidlig, sier Gimse.

I dag gir særaldersgrensene politi anledning til å gå av ved 57 år og de må gå av ved fylte 60 år.

Jeg mener det er helt feil. Alle andre har måtte tilpasse seg at vi lever lenger, og da er det på tide at også særaldersgrensene justeres oppover. Å bli tvunget til å gå av som 60-åring, er umoderne. Jeg synes i det minste at grensen for å gå av, må opp til 63 år, sier Gimse, men legger til:

Alle må jobbe lenger

De fleste som er politi når de er 60, er som regel ute av gatetjeneste, og har kommet inn. Det finnes de som står i krevende jobb ute, men det bør kunne være unntaksbestemmelser for de som har stått i en fysisk og psykisk tøff jobb gjennom livet. Men de fleste politifolkene går ikke ut av arbeidslivet på den måten.

Useriøst

Mitt poeng er at reglene skyver dyktige og erfarne politifolk ut av tjeneste alt for tidlig. Det er klart det er attraktivt for de fleste å gå av med uavkortet og full pensjon når du er 57 år - og så gå rett over i annen full jobb. Jeg kjenner mange som har gjort det, sier hun, og legger til:

Det er rett og slett for tidlig. Jeg har jo planer om å være sprek når jeg er 57 år: Det er helt bak mål at dagens regelverk legger opp til at jeg skal kunne håndtere våpen og skarpe situasjonen når jeg er 56, men når jeg er 57 så er jeg ubrukelig.

Forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund reagerer kraftig.

Jeg synes det er utrolig spesielt at Gimse går ut på denne måten, fordi vi er midt i en prosess hvor partene er blitt enige om å gjøre en bred vurdering før vi konkluderer.

Men er du åpen for å vurdere justeringer fordi vi lever lenger?

-R Jeg synes det blir useriøst å konkludere før vi har sett helheten. Aldersgrenseloven, som legger rammene om særaldersgrensene, kom i 1956: Den har fungert godt i 62 år.

Du kan også mene at det er behov for justeringer etter 62 år?

Ja, det er mulig å mene, men jeg vil ikke si noe før vi har utredet dette nøye, sier Bolstad.

KrF-støtte

I KrF får hun støtte.

KrF er åpen for å diskutere særaldersgrensene. Programmet vårt sier at vi vil heve flere av disse og fjerne for enkelte grupper, så dette er en debatt jeg ønsker velkommen, sier KrFs arbeidspolitiske talsperson, Tore Storehaug.

Ap-nestleder Hadia Tajik er forsiktig positiv.

-R Ap vil legge til rette for at flere skal kunne jobbe lenger. Å endre særaldersgrensene er likevel noe som bør gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet fordi de er ment å beskytte voksne arbeidsfolk som har hatt spesielt fysisk krevende jobber.

Mange politifolk ønsker å stå lenger i jobb

Gimse begynte som politibetjent i Oslo før hun ble lensmannsbetjent i Trøndelag og politioverbetjent ved politihuset i Trondheim.

Siden har jeg jobbet i konfliktrådet og vært heltidspolitiker, men det er politi jeg er etter 17 år som polititjenestekvinne, og noe jeg kunne tenke meg å vende tilbake i siste del av mitt arbeidsliv, sier hun.

Gimse sier det at kombinasjonen av at vi lever stadig lengre og at oljeinntektene ikke vil vare evig, tilsier at særaldersgrensene også må justeres.

De siste 30 årene er forskjellen på menn og kvinners levealder halvert i Norge. Forventet levealder er 84,3 år for kvinner og 80,9 år.

Hun viser også til at sitt eget parti, Høyre, vedtok på sitt landsmøte i vår at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven skal heves til 75 år.

Særaldersgrensene må øke noe i takt med dette. Jeg vet det er mange politifolk som ønsker å stå lenger i jobb, sier hun.

Avklare senere

Regjeringen har lenge ment dette og har begynt en prosess hvor fjerning av særaldersgrensene er målet. Men progresjonen er liten og statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet svarer slik på vegne av statsråd Anniken Hauglie.

I politiet er aldersgrensen 60 år. Slik situasjonen er i dag må Gimse skifte til en jobb hvor aldersgrensen er høyere, hvis hun ønsker å jobbe lengre. Hva som blir grensen i fremtiden, vil vi først avklare senere i prosessen, sier Kvam og fremholder at første etappe dreier seg om endret pensjon.

Politiet kjører på tyver med vilje

Når det gjelder særaldersgrenser i noen yrker har Arbeids- og sosialdepartementet sammen med partene i offentlig sektor nå i høst startet en prosess med sikte på å avklare pensjonsreglene for dem som i dag har særaldersgrense.

Ulike grupper i offentlig sektor har særaldersgrenser. Blant annet kan ikke sykepleiere i regelen jobbe lenger enn til 65 år.

Dagens regler

Her er dagens regler:

· Den alminnelige aldersgrense er 70 år. Det er aldersgrenselovens paragraf 2, som omhandler særaldersgrensene for offentlige tjenestepersoner.

· Det kan fastsettes lavere aldersgrense der tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir sterkere svekket før fylte 70. De lavere aldersgrenser kan være 68, 65, 63 og 60.

· Følgende stillinger i politiet har aldersgrense 60: politibetjent, politibetjent 1,2,3, politiførstebetjent, politioverbetjent.

· Den såkalte 85- årsregelen betyr at man kan gå av tre år før aldersgrensen hvis tjenestetid og alder er totalt 85 år. Dette betyr at mange politifolk kan gå av som 57-åring.