Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år

Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag.

Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen.

I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle.

De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring.

Oslo-politiet vil:

At Justis- og beredskapsdepartementet utreder et alternativ til varetekt for ungdom under 18 år. De trekker selv frem barnevernsinstitusjoner hvor barnevernet kan låse dørene som et alternativ.

At flere ungdommer under 18 år dømmes til ubetingede fengselsstraffer.

At det blir lettere å holde ungdom under 18 år i varetekt over lengre tid.

-m Det skal mye til for å holde unge under 18 år i varetekt i mer enn fire uker. De sitter sjelden mer enn to uker, og det skal være særlig påkrevd, sier påtaleleder i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand.

Noen barn er så farlige at de må vokse opp i fengsel. Hvordan tar du vare på en tenåring som nettopp har drept et menneske?

Politiet: Flere bør dømmes til ubetinget fengsel

-m Det er mange forebyggende tiltak man kan iverksette overfor unge. Men flere av dem som er blitt multikriminelle, bør dømmes til ubetinget fengsel, mener Brinch Sand.

-m Man er nødt til å ta innover seg at enkelte ungdommer som begår gjentatt kriminalitet, er hardbarkede og organiserte kriminelle.

Multikriminelle defineres av politiet som personer som gjentatte ganger begår alvorlig volds- og narkotikakriminalitet. Det må sendes et signal om at det ikke bare er drap og voldtekt som fører til fengselsstraff, mener politiet.

De ser også en økning i vold mot politiet, begått av ungdom.

-m Mange mangler respekt for politiet og gir uttrykk for at de er klar over at de ikke vil få fengselsstraff for kriminaliteten de begår.

Siden ungdomsstraff trådte i kraft i 2014, har antall ubetingede fengselsstraffer og varetektsfengslinger av personer under 18 år falt drastisk.

Så langt i år er to ungdommer under 18 år dømt til ubetinget fengsel

Påtalelederen peker også på at det tar for lang tid før unge kriminelle får en straffereaksjon. Mange av dommene ankes til lagmannsretten, som bruker for lang tid, mener Brinch Sand.

Politiet erkjenner samtidig at de har en jobb å gjøre selv. De når for eksempel ikke målene for hvor mange saker de skal avgjøre innen fristen på 42 dager.

-m Målet er å avgjøre 80 prosent av sakene innen fristen. Nå klarer vi 64 prosent. Det er noe vi må jobbe med.

Forsvarergruppen: - Barn skal som regel ikke i fengsel

Til politiets uttalelse om at ungdomsstraff ikke passer alle, kontrer Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen:

-m Det gjør heller ikke fengselsstraff.

Den rutinerte forsvarsadvokaten påpeker at det er et strafferettslig prinsipp at barn ikke skal plasseres i fengsel - hverken i varetekt eller for å sone.

-m Hvis du som politimann har fått barn og ungdom som ansvarsområde, men ikke klarer å løse jobben uten å følge dette strafferettslige prinsippet, bør du kanskje settes til noe annet. Dette forslaget reagerer vi sterkt på, sier Dietrichson.

At barnevernsinstitusjoner kan brukes som et alternativ til varetektsfengsling, stiller han seg positiv til.

-m Det er en god idé som allerede er på plass, og som nok bør brukes i større grad. Barnevernet skal hjelpe barna med å tilpasse seg samfunnet, mens fengslenes formål er et annet. Poenget med fengslene er at de som sitter innesperret, skal oppleve det som en plage. Barn blir ødelagt av det.

Barneombudet: Å rykke tilbake til start

Flere ubetingede fengselsstraffer og lengre og flere varetektsfengslinger for ungdom under 18 år, blir å rykke tilbake til start, mener barneombud Inga Bejer Engh.

-m Stortinget bestemte i 2012 at terskelen skulle være svært høy for å fengsle barn. Det skal være siste utvei. Dette er i tråd med barnekonvensjonen.

Bejer Engh mener det aldri ble gjort en grundig utredning av konsekvensene ved å heve terskelen for ubetingede fengselsstraffer for barn.

-m Trodde man at disse barna kom til å forsvinne? Barna har forsvunnet inn i barnevernet, som ikke er satt i stand til å hjelpe og følge dem opp.

Hun mener gode og tidlige hjelpetiltak for ungdom med utfordringer innen rus, vold og skadelig seksuell adferd er nødvendig for at ungdomsstraffen skal fungere. Samtidig må barnevernstjenestene settes i stand til å ta det ansvaret de har fått.

Hun har forståelse for politiets frustrasjon, men mener andre aktører må på banen.

-m Her må justisministeren og barne- og likestillingsministeren jobbe sammen. Forutsetningen for lovendringen var at også andre tjenester enn justissektoren skulle ivareta disse barna. Nå må disse forutsetningene på plass.

-m De gode tiltakene må komme før de ungdommene blir et samfunnsproblem, legger hun til.

Åpner for å fengsle flere under 18 år

Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) støtter ønsket om at notoriske ungdomskriminelle må møtes med tøffere sanksjoner på et tidligere tidspunkt.

-f Ubetingede fengselsstraffer for unge mellom 15 og 18 år er dessverre et av virkemidlene jeg tror vi må bruke mer av i fremtiden.

Wara mener det i dag er for stor avstand mellom ungdomsstraff og ungdomsfengsel.

-m Et alternativ er å fjerne samtykkekravet ved ungdomsstraffen. Vi ser derfor nå på ulike alternativer etter innspill fra politiet.

Wara er også i gang med å utrede et alternativ til varetekt for ungdom under 18 år sammen med Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Han vil ikke utelukke noen tiltak, heller ikke når det gjelder å varetektsfengsle unge mellom 15 og 18 år i større grad - og over lengre tid - enn i dag.

-m Departementet er i gang med en bred gjennomgang av potensielle tiltak i møte med ungdoms- og gjengkriminaliteten, sier Wara.