Hele åtte ungdommer er blitt skutt i Oslo den siste tiden. Det skytes i det offentlige rom og i områder der også mange barn befinner seg i. Den siste som ble skutt er selv et barn. En mindreårig som ble funnet med et skudd i magen rett over veien fra Stovner politistasjon. Han overlevde, men det gjorde ikke 20-åringen Hamse Hashi Adan, som ble skutt flere ganger mens han hang med venner utenfor en skole i Mortensrud.
Dette er saker som er under etterforskning og fortsatt uavklarte. Årsakene til voldskriminaliteten i Oslo er sammensatte. Æresbegrepet likevel er et av aspektene som allerede fortjener å bli tatt opp.
Utviklingen av en usunn æreskultur og gangstermentalitet i noen ungdomsmiljøer kan føre til at mange konflikter ender opp i vold og trusler. I Norge er ordet «ære» i all hovedsak forbundet med noe positivt, men i kriminelle miljøer er ære en faktor som kan øke sannsynligheten for voldskriminalitet.
Dette først og fremst fordi æreskodekser kan føre til hevnsirkler i disse miljøene. En krenkelse besvares med en større krenkelse og slik kan volden eskalere. Dessuten kan politiets arbeid bli vanskeligere når det ligger mer ære i å ikke tyste til politiet enn å samarbeide med dem for å hindre eller oppklare alvorlig kriminalitet.
Ære er en form for moralsk kodeks som gjelder for gruppen du hører til. I mer tradisjonelle samfunn fungerer æren som et kapital som gir deg en posisjon i samfunnet. Uten å ha æren i behold kan du ikke gjøre krav på respekt og tilhørighet i gruppen. Æren er typisk sterk der tilliten til staten er svak. Ære blir et sosialt lim som holder gruppen sammen. Derfor kan vi se æreskultur i noen innvandrermiljøer – normene knyttet til æreskultur forsvinner ikke straks man flytter fra et land til et annet.
I denne sammenheng må det legges til at lovløse rom, også i Norge og i gjengmiljøer verden over, kan gi grobunn for æreskultur, uavhengig av etnisk sammensetning – tenk bare på MC-gjengene i Norge på 90-tallet. Det var mye vold og rivalisering også den gang.
Det kulminerte med bombeangrepet mot motorsykkelklubben Bandidos' hovedkvarter i Drammen i 1997. Jeg bodde ikke så langt unna og husker den dag i dag lyden fra eksplosjonen som førte til at hele bygningen ble rasert og en forbipasserende kvinne ble drept.
Nå ser vi igjen en utvikling der kriminelle miljøer blir mer voldelige og aggressive på gateplan. Det er mye knivstikking, bruk av machete og det er generelt altfor lett å skaffe seg våpen. Dessuten har ikke politiet de samme kildene som de hadde i gamle dager. Nettopp fordi «snitching» – sladring – internt i miljøene er et stort tabu som straffes hardt.
Ære handler i grunnen om rykte. Når æresbegrepet blir diskutert i integreringssammenheng, så knyttes det typisk til familienes forsøkt på å holde kontroll over kvinners seksualitet og dydighet. Vi har i mindre grad diskutert ære i forhold til mannens maskulinitet.
Den maskuline æren kan bety at man ikke skal fremstå som svak, men som sterk og aggressiv i møte med «provokasjoner» eller «krenkelser» fra andre. En krenkelse skal besvares aggressivt for å gjenopprette tapt ære. Slik skaper æren grobunn for hevn og vold. I en av episodene i «Røverradioen» på NRK forklarer en av ungdommene det slik: «Du blir testet daglig, du må hele tiden beskytte æren din.»
Den amerikanske professoren og kriminologen David Kennedy sier at volden blant kriminelle gjenger har mindre direkte kobling til narkotika og penger enn det folk tror. Vold handler i stor grad om hevn, om fryktbasert respekt og er som regel ganske personlig. Ifølge ham hjelper det lite å jobbe med individene når problemet er på gruppenivå. Det er gjengenes gruppedynamikk og kollektive normer som først og fremst forklarer den destruktive atferden.
Hans metoder for hvordan man kan slutte voldsspiraler blir brukt mange steder i USA, men også i land som Sverige. Det handler blant annet om kommunikasjon, om både avskrekking og moralsk påvirkning. For det første skal politiet advare gjengene direkte og tydelig mot konsekvensene. Mye vold fører til økt oppmerksomhet, og stor ressursbruk fra politiets side kan ramme gjengene hardt. «De må vite hva som venter dem», sier Kennedy.
For det andre skal man mobilisere folk fra lokalsamfunnet som kan utføre «sosial kontroll» overfor gjengmedlemmer eller påvirke dem moralsk. Alt fra folk de har respekt for til mødrene av drepte gutter som kan fortelle dem sine historier. For det tredje skal politiet og myndighetene tilby dem støtte slik at de kan overleve og ikke havne i fengsel.
Gjengmedlemmer er ikke bare overgripere, men også ofre. De lever med en konstant frykt for å bli utsatt for vold og drap. Derfor er det ikke rart at mange ungdommer i Oslo går rundt med skuddsikker vest.
Kulturelle årsaker og gruppedynamikk kan være en tilleggsdimensjon til flere strukturelle årsaker bak kriminalitetsutviklingen i Oslo. Utenforskap er et viktig stikkord. Når suksess via normale kanaler i samfunnet fremstår som uoppnåelig, kan kriminalitet og gjengdeltakelse fungere som en alternativ måte å finne tilhørighet og skaffe seg status på. Opphopning av sosiale problemer i visse områder genererer kriminalitet som blir selvforsterkende på grunn av gjengdannelse. Tilstedeværelse av gjenger kan med andre ord gjøre veien inn i kriminalitet kortere for sårbare ungdommer.
Men det er mulig å snu denne negative trenden. Målrettet innsats over tid mot kriminelle grupperinger må kombineres med langsiktige tiltak og tidlig innsats mot barn og unge i risikosonen. Foreldre og lokalsamfunn har også et ansvar for å bidra. Vi trenger mer sosial kontroll overfor guttene og mindre overfor jentene.
Vi er alle knyttet til andre mennesker gjennom ulike bånd, inkludert moralsk kodeks. Det er ikke lett å motarbeide de destruktive æreskodeksene som gjelder internt i kriminelle miljøer, men som samfunn bør vi i det minste sørge for at de ikke blir utbredte. Blant annet gjennom måten vi snakker om rett og galt på.
Det motsatte av æresbegrepet er tillit. Når politiet ikke makter å gjøre jobben sin som de skal, så kan det gå på tilliten løs. Det kan føre til at flere tar loven i egne hender. Men politiet er jo avhengige av hjelp fra publikum for å lykkes. Det er politiets oppgave å være i front i kampen mot kriminalitet, men alle vi andre må backe dem opp. Ikke for politiets skyld, men for å opprettholde rettstaten og gjøre våre lokalsamfunn tryggere. For å hindre at flere ungdommer blir skutt i Oslos gater.
Dette er en kronikk og gir uttrykk for skribentens holdning.
Sylo Taraku er forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda.
