Et endret kriminalitetsbilde. Elektrosjokkvåpen. Perioder med bevæpning i utvalgte områder. Dette gjør at regjeringen setter ned et nytt utvalg. Generell bevæpning er igjen oppe til diskusjon.

På Manglerud politistasjon i Oslo gjør to politifolk seg klare for dagvakt. Klokken er litt over syv. Hva dagslyset bringer, vet de ikke.


Månedene som kommer vil kunne gi svar på om betjentene får flere verktøy i beltet, til å løse de situasjonene som kan oppstå.


I et intervju med Aftenposten gjør nemlig justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) det kjent at hun nå setter ned et nytt utvalg. Utvalget skal se nærmere på politiets bruk av maktmidler.


Det nye maktmiddelutvalget skal blant annet se på om «endringer i politiets tilgang til maktmidler påvirker behovet for bevæpning»..


Men gjennomgangen skal dreie seg om mer enn våpen.


Med «maktmidler» menes alt fra politiets tilstedeværelse, til bruk av nye elektrosjokkvåpen og skytevåpen.


– Det er en tilbakevendende debatt i samfunnet om hvilke maktmidler politiet har tilgang på og hvordan det brukes. Jeg ser behovet for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget på det området, sier Mehl.

Slik er mandatet: Dette skal utvalget utrede

Ekspertutvalget skal legge maktpyramiden til grunn i sitt arbeid og utrede følgende punkter:


  1. Kunnskapsgrunnlaget om politiets bruk av maktmidler skal oppdateres. Det skal også omhandle bruk av mildere midler i maktpyramiden. Utviklingen skal sees i sammenheng med erfaringer i bruk av skytevåpen og elektrosjokkvåpen.
  2. Utvalget skal vurdere politiets maktmiddelbruk, og beskrive alternative modeller for bruk av midler. Man skal vurdere hvordan de eventuelt påvirker forebyggende arbeid og politiets ti grunnprinsipper.
  3. Utvalget skal vurdere hvordan politiet bruker maktmidler overfor barn og sårbare grupper, men ikke i forbindelse med bistand i saker om barnevern.
  4. Utvalget skal vurdere om endringer i politiets tilgang til maktmidler påvirker behovet for bevæpning.
  5. Utvalget skal identifisere relevante problemstillinger knyttet til politiets rammer for maktmiddelbruk, herunder skytevåpen. Det gis handlingsrom til å utrede de problemstillinger som er av interesse.
  6. Utvalget skal se hen til maktmiddelbruk, bevæpningspraksis og erfaringer i andre land, herunder England.


Utvalget skal klargjøre de økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag.

Fem år siden bevæpnings-nei

Det er bare fem år siden det såkalte bevæpningsutvalget anbefalte at politiet fortsatt ikke bør bære våpen på fast basis.


I stedet fortsatte man med det som kalles fremskutt lagring. Det betyr at politiet ikke bærer pistol i beltet, men har våpen låst ned i bilen og kan låse det opp hvis det kreves.


Siden 2017 har det skjedd endringer som gjør det nødvendig med en ny og bred gjennomgang, trekker regjeringen frem:


  • Etter en testperiode ble det besluttet at politiet skal få elektrosjokkvåpen.
  • Det er innført fast bevæpning ved Oslo og Bergen lufthavner, såkalt punktbevæpning.
  • I Oslo sentrum har politipatruljer vært bevæpnet over lengre perioder, gjennom såkalt områdebevæpning.
  • I flere perioder, noen av dem lange, har politiet vært midlertidig bevæpnet i hele Norge.


Politiets erfaringer med dette og hvordan samfunnet har reagert på det, er blant temaene utvalget skal se nærmere på.


– Er generell bevæpning også oppe til diskusjon i dette utvalget?


– Jeg registrerer at det er en løpende debatt om dette spørsmålet. Utvalgets mandat handler ikke om det isolert sett, men det er selvfølgelig en del av diskusjonen når man snakker om maktmidler: Skal man ha generell bevæpning eller ikke, sier Mehl.


Statsråden sier regjeringen i utgangspunktet vil videreføre dagens ordning med våpen nedlåst i bilen. Mandatet er imidlertid ikke begrenset av dette. Mehl sier hun vil være åpen for de forslag utvalget eventuelt kommer frem til.

Hele maktpyramiden skal vurderes

Maktmiddelutvalget skal bygge videre på bevæpningsutvalgets rapport fra 2017. Men de understreker at spørsmålet om bruk av maktmidler ikke må reduseres til et rent bevæpningsspørsmål.


Utvalget skal komme med anbefalinger om ulike modeller for ulike nivåer av maktbruk i politiet.


– Jeg mener det er viktig å se hele maktpyramiden i sammenheng, sier Mehl.


Aftenposten møter Mehl og flere medlemmer av utvalget i Justis- og beredskapsdepartementet. Ingen av dem vil forskuttere hvilke endringer eller modeller som kan være aktuelle.

Hva har skjedd de siste fem årene?

Siden forrige gjennomgang av bevæpning, har det skjedd endringer som griper inn i tidligere modeller for maktmidler.

 

Blant de tydeligste endringene som er kommet etter den forrige gjennomgangen av bevæpning, er innføringen av elektrosjokkvåpen.

Slike våpen er blitt testet av utvalgte politifolk i fire politidistrikter. De har fått beholde elsjokkvåpnene. Nå pågår innkjøp og etter hvert opplæring i bruken av dem for resten av politiet.


Antallet bevæpnede oppdrag har økt, også innen psykiatrien. Samtidig anmeldes mindre grov voldskriminalitet. Hvordan henger det sammen?


Det har vært mye oppmerksomhet rundt flere skyteepisoder i Oslo. Politiet i Oslo sentrum var i en periode bevæpnet, og partiet Høyre har foreslått slik områdebevæpning av politiet i utsatte områder på Oslo øst.


Justisministeren mener det vil være naturlig for utvalget å se på fordeler og ulemper med slike ordninger.


Marius Dietrichson skal sitte i utvalget og er også leder for Forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han tydelig på hva han mener om bevæpning i utvalgte deler av Oslo.


– Politiet har mindre tillit hos minoritetsbefolkningen og de som har vært i kontakt med politiet. Da kan vi ikke rigge et samfunn sånn at fordi du bor på en kant av byen, på en ikke så velstående del av byen, så vokser du opp i en tradisjon der du får mindre tillit til de styrende og til rettsorden og samfunn og politi, mens barn oppe på Røa skal se helt annerledes på det, sier Dietrichson.


Hvordan politiet benytter maktmidler overfor sårbare grupper skal også vurderes. Mehl peker på politiets maktbruk i møter med barn og psykiatri som et eksempler. Hun sier utvalgets konklusjon blir et viktig beslutningsgrunnlag for regjeringen.


– Det er viktig at dette ikke bare handler om hva som er best for politiet, men også om hva som er best for samfunnet som helhet, sier justisministeren.