– Bror, han har mast om å få gjøre jobben en stund, så han er sugen på det.
– Han har trykket av?
– Nei.
– Men en gang må være den første for alle.
Ordvekslingen handler om et bestillingsdrap. Den er ikke hentet fra Netflix-serien Snabba Cash, men fra en fersk svensk politianalyse. Der oppsummerer politiet hva de har lært av informasjonen de fikk i fanget i fjor vår.
De kunne se hva antatt kriminelle skrev til hverandre. Hva koster et bestillingsdrap? Hvordan styrer sjefen i et kriminelt nettverk sine fotsoldater?
Samtaleloggene brukes nå for alt de er verdt i svenske rettssaler. 230 sitter varetektsfengslet.
En av sakene foregår i sikkerhetssalen i Stockholms tingrett. 30 personer er tiltalt. Politiet mener de er del av et kriminelt nettverk i forstaden Vårby. Tiltalene er omfattende. Det handler om drap og narkotika. Utpressing og kidnapping. Skadeverk og hvitvasking.
Vårby regnes som et av Sveriges såkalt utsatte områder. Det ligger i utkanten av Stockholm. Nå foregår en stor rettssak mot personer politiet mener er del av det kriminelle Vårbynettverket.
Politiet har lenge prøvd å få has på nettverket. Gjennombruddet kom i fjor. Da klarte fransk politi å bryte seg inn i den krypterte appen Encrochat.
Appen ble brukt av kriminelle til å kommunisere med hverandre. Da fransk politi klarte å hacke seg inn, kunne de følge med på hva som skjedde i Europas underverden i sanntid.
Norsk og britisk politi fikk også se innholdet. Da samtalene avslørte drapsplaner i Sverige, ble svenskene koblet på for å avverge dem.
Sveriges øverste politisjef har kalt materialet en skatt. Justisministeren omtalte det som en «game changer».
Men det blir også stilt spørsmål ved loggene som har hjulpet politiet i kampen mot gjengkriminalitet.
En av de tiltalte i saken om Vårby-nettverket er den kjente rapartisten Yasin. Rett før rettssaken startet ble han kåret til årets artist på Sveriges P3-gull.
Da prisen ble delt ut satt han i varetektsfengsel, tiltalt for å ha deltatt i planleggingen av kidnappingen av en annen kjent artist. Han avviser anklagene i en post på Instagram.
En 32-åring er pekt ut som lederen for Vårby-nettverket. Lederstilen hans skal ha blitt inspirert både av mafia og militære, ifølge Svenska Dagbladet. Mannen bor vanligvis i Spania og knyttes til kodenavnet «mujaheed», som kan bety kriger. Også han benekter det han er tiltalt for.
Deltagerne i samtalene bruker kodenavn og har en egen sjargong. Politiet har derfor laget en egen ordliste for å forstå hva for eksempel aina (politi), ladd (kokain), lax (tusenlapp) og walle (pistol) betyr.
Medlemmene av Vårbynettverket skal ha betalt en avgift på 3000 kroner i måneden for å være med.
Encrochat er en spesiell telefon som skal være sikker mot avlytting.
Er en kryptert kommunikasjonstjeneste.
Ifølge politiet ble telefonene solgt og brukt av kriminelle.
En telefon kostet rundt 15.000 norske kroner. Telefonene kunne kun brukes kommunisere med andre encrochat-telefoner.
Våren 2020 klarte fransk politi sammen med Europol å få tilgang til det krypterte nettverket.
Slik kunne politiet følge samtalene i sanntid. Det tok flere måneder før brukerne oppdaget at politiet hadde brutt seg inn på serveren.
Her kunne politiet følge med på planlegging av kriminalitet.
Materialet er delt med en rekke land og har ført til en lang rekke pågripelser i flere land. Politiet sier at de også har avverget drap.
Materialet har ført til en rekke rettssaker i Sverige og fulle fengsler. Politiet beskriver Encrochat som en markedsplass for kriminelle. Det går frem av politianalysen Lærdommer av encrochat
Politiet mener at de har fått bekreftet det de trodde: at narkotika er årsaken til mye av skytingen og eksplosjonene i Sverige.
De mener også at de har fått ny kunnskap: Politiet anslår at narkotikasmuglingen til Sverige er på 100 til 150 tonn i året. Det er fem til ti ganger mer enn tidligere trodd.
Rundt halvparten av det som smugles er hasj, mens rundt en fjerdedel er marihuana. Andelen kokain og amfetamin ligger på 11–12 prosent hver, ifølge politiet beregninger.
Rikspolitisjef Anders Thornberg har omtalt innsynet i kryptert informasjon som en skatt som har gitt dem mulighet til å ta ledere i kriminelle nettverk.
I rapporten skriver politiet også at:
Kriminolog Manne Gerell beskriver innholdet som oppsiktsvekkende. Politiet får ikke bare innblikk i hvordan drap bestilles og planlegges, eller hvor billig et bestillingsdrap kan være, påpeker han.
Han mener de også avslører hvor godt organisert flere kriminelle nettverk, som Vårbynettverket, er.
Sverige har store problemer med gjengkriminalitet. I 2020 var det igjen rekordmange skytinger og eksplosjoner. Åstedene er ofte forstedene som kalles utsatte, hvor det er mye fattigdom, stor arbeidsløshet og høy andel innvandrere.
De krypterte samtalene har likevel gjort svensk politi optimistiske. Antallet skyteepisoder har falt så langt, selv om nivået fortsatt er høyt. Det forklares blant annet med at mange av de antatte aktørene er i fengsel takket være encrochat. Nå vil de gjøre alt de kan for å hindre nyrekruttering.
Samtidig er politiet skremt over det de har sett. Peter Bergren er sjef for etterretningssamordning i den nasjonale politienheten. Han skriver til Aftenposten at narkotikahandelen har vokst betydelig de siste årene.
– Den bedrives i nærmeste industriell skala, som rettsvesenet i dag ikke her helt dimensjonert for, skriver Berggren.
Mesteparten av narkotikaen kommer via lastebiler over Öresundsbroen. Det svenske tollverket bruker blant annet mobilt røntgenapparat for å avdekke det.
Det har også blitt debatt om politiet har verktøyene de trenger. Svensk politi kunne ikke gjort det samme som fransk politi.
I flere rettssaker har forsvarerne prøvd å få domstolene til å se bort fra samtaleloggene. Årsaken er at de mener det er innhentet i strid med svensk lov. Domstolene har avvist kravene.
Svensk politi kan bruke bevis som er skaffet på lovlig vis i et annet EU-land, konstaterer den svenske påtalemyndigheten.
Men i Sverige må politiet ha en konkret mistanke mot en person for å avlytte, påpeker kriminolog Manne Gerell. I tilfellet med encrochat ble all kommunikasjon på en server avlyttet, ikke bare konkrete saker. Det er ulovlig i Sverige.
Fra april i fjor fikk svensk politi lov til å installere programvare i datamaskiner eller mobiltelefoner og overvåke innholdet. Men altså bare ved en konkret mistanke. Politiet vil ha flere verktøy.
– Vårt ønskemål er å kunne bruke dette hjelpemiddelet mer proaktivt og handle også i situasjoner der det ikke konkrete mistanker om lovbrudd, men for å forebygge og minske kriminalitet og øke folks trygghet. For det kreves en lovendring, skriver Peter Berggren i det nasjonale politiet.
Sveriges regjering utreder nå hvordan de kan øke bruken av hemmelig avlytting.
I Norge har politiet lov til å hacke seg inn i et datasystem som mistenkte kriminelle bruker. Nøyaktig hva fransk politi gjorde, er ikke klart. Men mye tyder på at de hacket seg inn på encrochats sentrale server, og overvåket langt flere enn den mistenkte. Det er ikke lov i Norge heller.
1. april i fjor kom en ny lov om hemmelig avlytting i Sverige. Den gir politiet lov til i begrenset grad å avlytte kryptert kommunikasjon.
Hvis det er finnes en konkret mistanke, kan svensk politi installere soft- eller hardware i en datamaskin eller mobiltelefon og lese av innholdet.
Men det må altså finnes en konkret mistanke og man kan ikke bare avlytte en server.
I Norge kan politiet hacke seg inn i et datasystem som en mistenkt antas å ville bruke. Politiet kan for eksempel hacke seg inn på en app på mobiltelefonen og overvåke aktiviteten også på en personlig brukerkonto.
Men norsk politi har ikke adgang til å hacke seg inn på et datasystem som mistenkte ikke besitter eller antas å ville bruke. Loven avgrenser såkalt dataavlesing til å gjelde mistenktes datasystem, ifølge professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen.
Både norsk og svensk politi kan bruke materiale som er hentet inn lovlig i andre EU-land. Ingen av dem kjenner detaljene i hvordan fransk politi gikk frem, men utover at det skjedde etter en rettslig kjennelse.
I Norge brukes encrochat-materialet i flere saker som politiet etterforsker. Lederen for etterretningsavdelingen i Kripos, Eivind Borge, sier at de etterforsker to saker med totalt 21 siktede personer.
Han sier at opplysningene de fikk tilgang til har gitt norsk politi unik innsikt i flere organiserte kriminelle miljøer.
– Vi har kommet i en posisjon som vi ikke hadde vært i nærheten av, uten å bruke betydelige ressurser over en lengre periode, skriver han.
Noen av personene i etterforskningsmaterialet var ukjente for politiet fra før.
– Operasjonen viser den store verdien og nødvendigheten av internasjonalt politisamarbeid. Når de tunge kriminelle operer på tvers av landegrenser, er det nødvendig at politiet også gjør det.
