Midt i alt bråket som har oppstått rundt vindkraften på Fosen. I et opprømt hav av opprørt stemning og rasende rop. Midt i den nasjonale krisen som utspiller seg rundt en rekke departement og symboler for statsmakten i sentrum av landets hovedstad:
Et politi som viser hele verden det som er så fint med landet vårt. Som varsomt og respektfullt plukker opp kofta til demonstranten som skal bæres bort.
- Kommentar fra Jo Moen Bredeveien i Dagsavisen
Det er verdt å stanse litt opp og reflektere over bildene Dagsavisen har filmet. Å tenke på at vi, tross alt, lever i et samfunn der vi har stor respekt for hverandre.
Politiet i Norge er ikke som politiet andre steder
Det er ikke hverdagskost at politibetjenter tar seg tid til å vise sin respekt for drakten eller flagget til den som skal føres bort, som skal fraktes til arresten. Bare den respektfulle dialogen i forkant av pågripelsene i Oslo disse dagene, forsøket på å roe gemyttene og holde en høflig tone, er noe folk i et flertall av verdens land ville misunne oss.
Politiet er bærere av statens voldsmonopol. Det er bare politiet som har sanksjonert rett til å bruke fysisk vold mot sivile i Norge i fredstid. I mange andre samfunn utnytter politiet dette voldsmonopolet til å opptre brutalt, eller til å skaffe seg fordeler.
I Norge sørger politiet for at demonstranter som benytter seg av retten til å begå sivil ulydighet, skal slippe å se at kofta, symbolet på det samiske og akkurat nå på motstand mot statsmakten, slepes langs bakken.
Det er faktisk ganske sterkt.
Vi ser hverandre i Norge. Vi respekterer hverandre, og har tillit til hverandre. Til den grad at vi faktisk holder oss med et politi som hjelper til med et kofteløft når det trengs. Midt i en opphetet situasjon som kan spinne ut av kontroll.
Det betyr selvsagt ikke at politiet ikke representerer en stat som er i ferd med å begå enda en urett mot samene. Situasjonen som har oppstått rundt vindparken i Trøndelag er komplisert, og det er ikke lett å se en løsning.
Men kjernen i det som utspiller i Oslo nå er egentlig ganske enkel:
Staten ved regjeringen vil ikke forholde seg til en avgjørelse i landets høyeste domstol om å respektere samenes menneskerettigheter. De samme rettighetene som staten har ratifisert og gjerne snakker høyt om i festtaler.
Politiet fjerner demonstranter som roper ut mot urettferdigheten, som krever samenes rett til livsutfoldelse. Det gjør politiet med synlige våpen på hofta, og når det ikke skjer i dagslys, skjer det midt på natta.
Det er slett ikke vakkert, og man skal ikke være mer naiv enn at man erkjenner at politiet kan ty til langt mer brutale metoder enn dem vi har filmet om det skulle være nødvendig.
Men det er det ikke, i alle fall ikke her og nå.
Norsk politi fjerner demonstrantene på respektfullt vis, og oppfører seg på en måte som understreker at de ser demonstrantene som har valgt å markere sin desperasjon ved hjelp av sivil ulydighet. Politiet respekterer og anerkjenner demonstrantenes rettigheter.
Det skal vi være glade for.